Framtidspanelet er et folkepanel som skal diskutere og gi anbefalinger om hvordan Norge kan bruke sin rikdom til det beste for nåværende og fremtidige generasjoner. Hensikten med Framtidspanelet er å bidra til 

• Økt kunnskap i befolkningen om Norges rikdom, og utfordringene vi står overfor og valgene vi har 

• En inkluderende samfunnsdebatt om temaet som diskuteres fram mot Stortingsvalget i 2025.

• Å styrke det norske demokratiet ved å ta i bruk  et nytt verktøy som skal inkludere bredere og styrke deltakelse

13.november vil 40 000 tilfeldig uttrukne innbyggere over hele landet motta en SMS med en invitasjon til å delta i det nasjonale folkepanelet. Av de som takker ja, vil 66 personer trekkes ut til å delta, basert på kriteriene kjønn, alder, utdanningsnivå, hvor de bor i landet og et holdningsspørsmål

Representativitet i folkepanelet sikres ved å rekruttere deltakere som gjenspeiler befolkningens demografiske mangfold, inkludert kriterene alder, kjønn, utdanningsnivå, geografisk tilhørighet, og et holdningsspørsmål knyttet til klima. Dette sørger for at et bredt spekter av perspektiver og erfaringer blir inkludert i diskusjonene.

Utvelgelsen foregår gjennom en statistisk loddtrekning, administrert av den uavhengige tredjeparten Sentio, med et klart fokus på å oppnå en balansert og representativ sammensetning.

Ja, SMS-ene som sendes ut til potensielle deltakere i folkepanelet er trygge. De er sendt fra en pålitelig kilde (Sentio) og inneholder informasjon om deltakelse i panelet.

Nei. Dette er en invitasjon til å frivillig delta i en prosess der man får tilgang til ny kunnskap, blir kjent med mange nye mennesker. Som medlem bidrar man i diskusjonene om et stort og viktig tema og påvirke hvilke råd og anbefalinger panelet skal gi. Reise, kost og opphold ved de tre fysiske samlingene dekkes.

Deltakerne i Framtidspanelet får kunnskap som er nøye utvalgt av en uavhengig ekspertgruppe. Ekspertgruppen består av fagfolk med solid akademisk bakgrunn og velges av et sekretariat for å sikre at informasjonen er nøytral og ikke påvirket av oppdragsgiverne. Målet deres er å gi panelet en balansert forståelse av viktige temaer, slik at deltakerne kan diskutere godt og komme med gjennomtenkte anbefalinger.

Selv om temaene kan virke komplekse, har erfaring fra lignende prosesser vist at vanlige folk kan gjøre en imponerende jobb når de får balansert kunnskap og tid til refleksjon og diskusjon.. Deltakerne får grundig informasjon fra uavhengige eksperter, deltar i diskusjoner med ulike perspektiver og får tid til å stille spørsmål. I tillegg er panelet satt sammen for å representere bredden i befolkningen, noe som gjør at ulike erfaringer og synspunkter kommer frem. På denne måten kan deltakerne, selv uten faglig bakgrunn, gi anbefalinger som er godt gjennomtenkte og relevante for hele samfunnet.

Anbefalingene fra folkepanelet vil bli presentert til offentligheten og relevante beslutningstakere. Selv om folkepanelet ikke har et politisk mandat til å iverksette dem direkte i politiske beslutninger, kan anbefalingene ha stor innflytelse på offentlig debatt og indirekte påvirkning på fremtidige politiske beslutninger. Panelets resultater kan også brukes som grunnlag for videre diskusjon i samfunnet.

Panelet har ingen formell politisk innflytelse, da det er bestilt av sivilsamfunnsorganisasjonert. Imidlertid kan anbefalingene som utarbeides bidra til å forme offentlig diskusjonog påvirke politiske beslutninger indirekte. Målet med folkepanelet er å sette i gang en offentlig samtale om hva Norge bør gjøre med sin rikdom

Uavhengighet og transparens er to helt sentrale verdier i folkepaneler. Det er helt sentralt for et folkepanel at tredjeparter, eksperter, fagråd og fasilitatorer oppfører seg så uavhengige og objektivt som mulig, slik at man får et mest mulig nøytralt fora med objektiv informasjonsdeling. Uavhengighet og transparens sikres ved å dokumentere og offentliggjøre panelets prosesser og anbefalinger.

Det legges vekt på å holde diskusjonene frie fra eksternt press og sikre at alle deltakere kan uttrykke sine meninger. I tillegg til dette er prosessen bygget på OECD sine prinsipper, og flere uavhengige råd er satt opp for å sikre legitimitet (se struktur under "om framtidspanelet").

Framtidspanelet er finansiert gjennom tilskudd fra flere ulike stiftelser, organisasjoner og privatpersoner som alle deler interesse for temaet panelet skal diskutere, og/eller videreutvikling av demokratiet vårt. Følgende har bidratt med finansiering:  European Climate Foundation, Redd Barna, WWF Norge, KR Foundation, Sunrise Project, Jens og Ragnhild Ulltveit-Moe, og Stiftelsen Værekraft.

Tilskuddsgiverne har ingen påvirkning på hvordan Framtidspanelet gjennomføres eller anbefalingene som produseres. 

Folkepanel er et tillegg,  ikke en erstatning for vårt representative demokrati. Et folkepanel beslutter ingenting, de gir råd, på lik linje med NOUer og ekspertutvalg som vi er vant med i Norge. Forskjellen er at i et folkepanel er den viktigste ekspertisen medlemmene tar meg seg inn sin erfaring som innbygger. De vil samarbeide om å finne løsninger på komplekse problemstillinger og valg som Norge står overfor. Med støtte fra eksperter og fagråd vil de få nødvendig kunnskap til å delta i disse samtalene på en informert og meningsfull måte. Sammen får de kunnskap og tid til å overveie ulike argumenter og dilemmaer og komme frem til en samlet anbefaling.

Folkepaneler har ikke vært mye brukt i Norge fordi denne metoden for innbyggerinvolvering er relativt ny og krever en høy grad av organisering, ressurser, og politisk vilje.

Tradisjonelt har Norge brukt andre former for offentlig deltakelse som høringer og folkeavstemninger. Med økende interesse for å styrke demokratisk deltakelse og involvering i komplekse politiske spørsmål, blir folkepaneler nå sett på som en verdifull metode for å inkludere flere stemmer i beslutningsprosessen.

CICERO vil gjennomføre følgeforskning knyttet til arbeidet. De skal forske på hvordan folkepanelet organiseres, hvordan dialogen er mellom deltakere i folkepanelet, hvordan resultatene av folkepanelet blir til og effektene av dem. Flere datakilder og metoder vil bli benyttet: Observasjon, spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer av deltagere, bestillere, og andre aktører.

Cicero vil gjennomføre en bred evaluering av prosessen, mens hovedformålet med forskningsprosjektet er å undersøke hvorvidt og hvordan folkepanelet påvirker politikkutforming og legitimitet, så langt det er mulig innen prosjektets periode. Prosjektet ledes av Marianne Aasen og varer ut 2025.

Vi ønsker å skape størst mulig engasjement og debatt om spørsmålet som Framtidspanelet skal jobbe med. Har du spørsmål eller innspill til hvordan vi kan engasjere flest mulig oppfordrer vi deg til å ta kontakt. Her kan du lese mer om ulike måter du kan engasjere deg allerede i dag. 

Folkepanel er et tillegg,  ikke en erstatning for vårt representative demokrati. Et folkepanel beslutter ingenting, de gir råd, på lik linje med NOUer og ekspertutvalg som vi er vant med i Norge. Forskjellen er at i et folkepanel er den viktigste ekspertisen medlemmene tar meg seg inn sin erfaring som innbygger. De vil samarbeide om å finne løsninger på komplekse problemstillinger og valg som Norge står overfor. Med støtte fra eksperter og fagråd vil de få nødvendig kunnskap til å delta i disse samtalene på en informert og meningsfull måte. Sammen får de kunnskap og tid til å overveie ulike argumenter og dilemmaer og komme frem til en samlet anbefaling.